Ferdigattest · Oslo

Ferdigattest i Oslo: når du trenger den, og hvordan søke

Norsk lov har ingen egen beboelsesattest. Det som avslutter en byggesak, er ferdigattesten — og den er det første banken og kjøper spør etter.

Dove

Oslo ()

Ente

Oslo kommune – Plan- og bygningsetaten (byggesaksavdelingen)

Primo passo

Oppfølging mot attest

Hvert søknadspliktig tiltak avsluttes med en ferdigattest, som kommunen utsteder på søknad mot erklæring om ferdigstillelse og sluttdokumentasjon i samsvar med tillatelsen (pbl. § 21-10). Gjenstår det bare mindre arbeider, kan kommunen gi en midlertidig brukstillatelse. Kommer ikke ferdigattesten innen tre uker etter en fullstendig søknad, kan bygningen likevel tas i bruk (pbl. § 21-7). For tiltak søkt før 1. januar 1998 utstedes ikke ferdigattest lenger.

Når den kreves

• Ved salg eller refinansiering, når kjøper eller bank krever dokumentasjon
• Når et søknadspliktig tiltak er fullført og byggesaken skal lukkes
• Før bygningen tas i bruk, hvis du vil ha det formelle i orden
• Etter en legalisering av et tidligere ulovlig tiltak
• Når bare mindre arbeider gjenstår: midlertidig brukstillatelse mens du fullfører

Når den ikke kreves

Det er verdt å si det rett ut: ofte betales det for en søknad som ikke var nødvendig.

• For tiltak som var unntatt søknadsplikt etter SAK10
• For byggesaker søkt før 1. januar 1998 — her utstedes ikke ferdigattest
• For innvendig vedlikehold uten søknadsplikt

Dette bør du ha klart

• Den opprinnelige byggesaken og tillatelsen
• Erklæring om ferdigstillelse fra de ansvarlige foretakene
• Sluttdokumentasjon i tråd med det som er tillatt
• Tilgang til bygningen ved behov for befaring

Den vanligste floken er erklæringen om ferdigstillelse: foretaket som skulle levert den, finnes ikke alltid lenger. Da må ansvaret rekonstrueres før søknaden kan sendes.

Slik jobber jeg

Tidene over er min arbeidstid. Kommunen har tre uker fra en fullstendig søknad — men en ufullstendig søknad stopper klokken.

Et reelt eksempel

Tilbygg i bruk, attest i bakhånd

Et tilbygg var tatt i bruk for lenge siden, men ferdigattest var det aldri søkt om. Salget satte i gang arbeidet: erklæringene ble innhentet, dokumentasjonen samlet, og attesten kom før overtakelsen. Kunsten var å finne ut hvem som hadde hatt hvilket ansvar.

Ansvarlig etat: Oslo kommune – Plan- og bygningsetaten (byggesaksavdelingen). I Norge er «arkitekt» verken en beskyttet tittel eller et lovregulert yrke: hvem som helst kan prosjektere bygninger. Den reelle barrieren er ansvarsrettsystemet: for søknadspliktige tiltak etter pbl. § 20-3 må søknaden fremmes av et ansvarlig foretak hvis kompetanse godkjennes av kommunen i den enkelte saken (pbl. § 23-3, SAK10 kap. 9–10). En italiensk arkitekt kan levere tjenester midlertidig eller etablere seg fritt, uten formell norsk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner — yrkeskvalifikasjonsloven og EØS-avtalen åpner for dette, og myndighetene kan ikke kreve et eget vedtak om anerkjennelse. For å stå som ansvarlig søker må likevel foretaket dokumentere kompetanse overfor kommunen; medlemskap i NAL (Norske arkitekters landsforbund) er frivillig.